KombiCup, 1995 – 2002

Fra Gimse idrettslags 25 års jubileumsberetning, 1977-2002. Ideen til Kombi-Cupen oppstod i forbindelse med et idrettsarrangement i Autronica-hallen våren 1993. Det var fotballavdelingens leder på denne tiden, Kjell Myhre, som lanserte ideen. Utover våren og sommeren samme år ble kampreglement m.m. for turneringen jobbet fram.

Cupen skulle ha som formål å
– Fremme interesse og motivasjon hos barn og unge i alderen 9-14 år til å drive allsidig idrettsaktivitet
– Være bindeledd mellom håndball- og fotballavdelingens ledere, og dermed fremme samarbeidet dem imellom
– Gi et årlig inntektsbidrag til klubben

Cupens formål om allsidig idrettsaktivitet gjenspeiles ved å la kombinert aktivitet i håndball og fotball danne resultatet for kampene. Dette gjøres ved at det spilles en omgang med fotball, etterfulgt av en omgang med håndball. For de yngste lagene gis det ett målpoeng for hvert mål i både håndball og fotball. For de eldre lagene gis 2 målpoeng for hvert fotballmål, mens hvert håndballmål gir 1 målpoeng. Det lag med flest målpoeng vinner kampen. Det tillates maksimalt 9 spillere på hvert lag i hver kamp. På det viset unngår man at lagene stiller med fotballspillere i den ene omgangen, som byttes ut med rene håndballspillere i den neste.

Sør-Trøndelag Fotballkrets stilte seg positiv til ideen, og ga et bidrag på kr. 4.000 til oppstart av en slik cup, som et ledd i kretsens satsing på tiltak for allsidig idrettsaktivitet. Men det viste seg dessverre at det planlagte arrangement høsten 93 måtte avlyses på grunn av dårlig oppslutning.

Etter anbefaling fra håndballkretsen ble cupen forsøkt avviklet på våren neste gang – 1. og 2. april 1995. På dette viset ville man forsøke å ta utgangspunkt i håndballagene, som på denne tiden var i ferd med å avslutte sin sesong, før de samme spillerne startet opp med fotballaktiviteten. Og denne gangen lyktes man bedre – idet 18 lag meldte seg på turneringen.

Men utfordringen nå ble å lage et sportslig forsvarlig kampoppsett for de eldste klassene, da det her var få påmeldte lag i hver klasse. Men dette ble elegant ordnet ved at man også spilte kamper mellom gutter og jenter, hvor guttene stilte med handicap-poeng for å utligne større styrke og tempo.

Responsen fra lagene var samstemt – dette var gøy, og mange ga uttrykk for at de ville komme tilbake også ved neste års arrangement. Det syntes som om grunnlaget for et fast årlig arrangement kunne være lagt, og at det nå var svært viktig å smi mens jernet var varmt.

Året etter steg antall deltagende lag til 31 – med ca 290 spillere. Det ble spilt 59 kamper og i arrangementsstaben deltok ca 50 personer totalt. Arrangementet ga dette året ca. kr. 15.000 i overskudd, som ble for delt likt mellom håndball- og fotballavdelingen. En slik jevn fordeling av overskuddet kunne man gjøre fordi man forventet at begge avdelingene stilte opp og bidro med ressurser. Likeså skulle fotball- og håndballavdelingen annet hvert år ha ansvar for vervet som turneringsleder.

De neste årene viste at turneringen hadde kommet for å bli. Tidspunktet for arrangementet viser seg imidlertid å være svært viktig. Et arrangement for sent i april fører til at mange av håndballagene er ”oppløst” for sesongen. Selv om man i flere år forsøkte å sende ut innbydelse ganske bredt – både til fotball- og håndballag – viser det seg at det er de etablerte håndballagene som kommer. De fleste av håndballspillerne i disse årsklassene spiller også fotball – men ikke omvendt.

I 1997 deltok 38 lag med 450 spillere og ledere. Flere lag måtte avvises, og det ble spilt 76 kamper. Tidligere hadde man greidd seg med 2 dagers arrangement – men dette året måtte man også bruke torsdag og fredag kveld.

I 1998 og 1999 deltok henholdsvis 21 og 23 lag. Felles for begge disse årene var at arrangementet ble avviklet i siste halvdel av april.

Den hittil største deltakelsen skjedde i 2000. Da deltok hele 61 lag i til sammen 109 kamper. 33 av lagene kom fra Trondheim og Malvik-området, 2 fra Ørlandet og 2 fra Rindal / Kyrksæterøra. De resterende lagene kom fra Gauldal og Orkdalsområdet. Arrangementet ble dette året avviklet fra fredag til søndag, samtidig som man måtte anvende 2 haller på lørdag.

De neste årene deltok det h.h.v 52 (100 kamper) og 55 lag (109 kamper). Siste år måtte man endog si nei til hele 15 lag. Og nå hadde arrangørstaben fått en ny utfordring – det deltok hele 3 lag fra Steinkjer-området som alle ønsket overnatting på skole. Men dette ble smidig ordnet, servering av frokost og kveldsmat likeså.

Turneringskomiteen har i alle årene bestått av turneringsleder, administrasjonsleder, leder for kampsekretariat, dommeransvarlig og salgsleder. For å gjøre det lettere å ta over stafettpinnen fra forrige års arrangør forsøkte man i 1998 å knytte til seg en nestleder. Denne skulle ha ansvaret for arrangementet i det påfølgende år. Hensikten med dette var å sørge for en viss kontinuitet i ledelsen. Men denne ordningen stanset opp allerede etter et forsøksår.

Etter 7 år med turneringer kan man oppsummere Kombi-Cup slik:
– Cupen er blitt en suksess. Dette tydeliggjøres ved at flere lag er gjengangere.
– Den oppfattes som en cup hvor det sosiale aspektet er viktig. Mange lag deltar som et ledd i sesongavslutningen.
– Det oppleves som svært positivt at det gis personlige premier til alle deltagere i de klassene hvor lagene ikke rangeres etter resultat. Spillerne på de beste lagene i de øvrige klassene premieres på samme måte. Dette er premiering i tillegg til pokaler og diplomer. De personlige premiene gjennom årene har blant annet vært T-skjorter, krus, og lignende.
– Arrangementet viser at det finnes en sterk dugnadsånd innad i klubben, og at denne binder sammen de ulike lagene i klubben på tvers av håndball / fotball og de ulike aldersgrupper.
– Man er nå kommet til et punkt hvor det må vurderes hvor stor man ønsker at cupen skal bli. Dersom antall lag skal utvides ytterligere krever det mye av oss som arrangører – for at vi skal beholde det gode omdømmet som arrangementet har fått.