Når en skal beskrive den aldersbestemte fotballen i Gimse må det handle mye om trofaste spillere, dyktige og utholdende ledere og en del oppturer og nedturer. Det som har kjennetegnet Gimse har vært nytenking og vilje til å prøve nye løsninger som for eksempel jentefotball, samarbeid med andre lag og allsidighet gjennom blant annet Kombicupen.

Klubben har ellers vært flink til å utvikle spillere og har i noen aldersklasser også fått frem gode lag på regionsnivå. Noen har tatt med seg sine håpefulle til andre lag. Konsekvensen har vært at de nest beste har mistet tilbudet. Vi har derfor hatt vanskelig med å stille lag etter småguttealderen. På jentesiden har vi derimot vært toneangivende i området.

Aktivitet

Menn
junior Gutter Smågutter Lillegutter Miniputt Kvinner
junior Piker Småjenter Lillejenter Total
1978 1 1
1979 1 1 2
1980 1 1 2
1981 1 1 1 3
1982 1 1 1 3
1983 1 1 1 1 4
1984 1 1 2 1 5
1985 1 1 2 1 5
1986 1 1 3 1 6
1987 1 1 1 1 1 5
1988 1 1 1 2 1 6
1989 1 1 1 2 2 1 1 9
1990 1 1 2 1 1 6
1991 1 2 3 1 1 1 9
1992 1 1 2 3 1 1 1 1 11
1993 1 5 6 12
1994 1 6 6 1 14
1995 2x 4 6 3 15
1996 1x 2 1 1 2 7
1997 1 1 4 1x 1 2 10
1998 1 2 3 1 2 1 10
1999 1x 4 1 1 7
2000 2 3 1x 1 7
2001 2 4 1x 1 8
2002 1 2 4 1x 8
x = samarbeidslag
Som en kan se av tabellen har det gått i rykk og napp. De første 10-12 årene var det en gradvis økning som en naturlig konsekvens av utbyggingen av Gimse-feltet. De nedganger man fikk i 1996 og 1999 skyldes i hovedsak spilleroverganger til naboklubber.

Ellers har både oppturer og nedturer vært knyttet til ildsjeler/ressurspersoner. Opptur når de har engasjert seg. Nedtur aktivitetsmessig når de har sluttet /skiftet klubb. Med den utbygging som har skjedd på slutten av 90-tallet, samt en del tilflytning av unge familier, kan vi forvente en stabil utvikling i årene som kommer. Spesielt når en ser at det er mange dyktige foreldre som nå har engasjert på trener/ledersiden. Og det har igjen oppstått en harmoni og vilje til å skape et godt utviklingsmiljø.

Sentrale ledere/trenerNår en skal beskrive utviklingen av guttefotballen er det svært mange som har arbeidet godt og mye i disse årene og det kan være lett å glemme noen. Imidlertid er det noen navn som det er vanskelig å komme utenom. Torbjørn Berget og Svein Langørgen var sentrale i oppstarten. I starten på 90-tallet, de ”beste” årene, både i kvantitet og kvalitet var navn som Reidar Bugge, Helge Fjelle, Ole Eriksen, Kjellfrid Høiem og Helge Bjørn Bæverfjord sentrale. I aldersklassene fra 1979 til 1983 oppnådde Gimse både i serie og cuper svært gode resultater. Og var ledende i dalføret. Og ikke minst dyrket frem en rekke gode spillere. Det var mye både av engasjement og kompetanse.

På jentesiden har det også vært mange som har bidratt. Steinar Nyland var første jentetrener. Så kom en periode med Britt/ Tormod Segtnan og Inge Skjærvold. Først på 90-tallet var Terje Hummelvold en samlende skikkelse. Og i de senere år har Erlend Grønning og Helge Fjelle vært med på å føre Gimses tradisjoner som en god jentefotballklubb videre.

Sentrale spillere på guttesidenDessverre har det vært mange spillere som har forlatt klubben etter småguttenivå. De fleste fordi Gimse ikke har klart å stille lag. Likevel har en del av de siste års a-spillere vært tro mot klubben. Det er spesielt 5 spillere fra 80-tallet som må trekkes frem. Tor Kåre Berget, Sturla Langørgen, Arild Granamo og Roar Inge Løkken har vært med fra klubben startet. Tor Kåre var i mange år flaggskipet i og med at han var fast kretslagskeeper som gutte/juniorspiller. Vi kan heller ikke komme forbi Petter Langørgen. I jubileumsåret er han tilbake igjen etter tre år som anker i Melhus 3-divisjonslag.

Fra de gyldne 90-årene er det selvfølgelig Mads Kristian Skjærvold og Joakim Eriksen som har markert seg mest. Mads gikk til Melhus som guttespiller og derfra til Rosenborg som junior. Han fikk en rekke juniorlandskamper før han havnet i RBKs a-stall. Juniorlandskamper og RBK-stall ble det også for Joakim, men han rakk å debutere og spille 8 kamper for A-laget vårt før han gikk til RBK.

Av a-spillere i jubileumsåret er det ellers bare Bjørn Høiem som kun har spilt for Gimse. Men tilbake i klubben er igjen sentrale spillere fra aldersbestemte lag som Anders Wolden, Christian Fjelle, Sindre Berg og Roger Kamphaug. Ellers valgte Håvard Nervik å holde seg hele tiden i Gimse og spilte også tre sesonger på A-laget, før han søkte nye utfordringer i Nidelv.

Sentrale spillere på jentesiden

I samarbeid med Melhus startet en tidlig opp med sonetilbud for de yngste. Og ut fra beretningene har de aller fleste spillerne i området debutert i sonefotballen. I 1984 var det 6 lag, hvorav 2 lag var fra Gimse. 26 spillere var fordelt på 2 lag, som forøvrig ble kalt Aston Villa og Ipswich. Og på listen var det mange kjente idrettsnavn som for eksempel Marius Undlien, Bjørn Tore Segtnan, Hans Jørgen Berg, Roger Langørgen, Jan Roar Trøan, Geir Ove Berg, Kristian Lund og Jørgen Skjetne.

Helt frem til 1994 var merkeprøver sentralt i laget. Og interessen var periodevis svært stor. Hvorfor det plutselig falt bort, har vi ikke funnet noen forklaring på.

Samme år som merkeprøven kom bort dukket Kombicupen opp. Idehaver og hoveddrivkraft bak denne var fotballavdelingens leder Kjell Myhre. Kombicupen som går ut på at lagene spiller en omgang fotball og deretter en omgang håndball, ble straks en populær turnering. Og Gimse har vært en pionerklubb for allsidighet ved blant annet i å legge til rette for å kunne kombinere idretter fremfor å presse frem at barna må velge idrett for tidlig.

Mange av dagens Gimsespillere har deltatt med suksess i guttehåndball. Mads Kristian Skjærvold, Joachim Eriksen, Håvard Nervik, Bjørn Høiem, Stian Selnes, Vemund Gjertsen deltok i kretslags-NM i håndball samtidig som de spilte seniorfotball for Rosenborg/Gimse. I jubileumsåret deltok 55 lag og hadde en venteliste med over 10 lag.

Det har vært tradisjon på Gimse at A-lagsspillere har tatt på seg treneroppgaver for aldersbestemte lag. Reidar Bugge, Petter Langørgen, Arild Granamo, Jon Olav Solstad, Dag Berg, Øivind Skarsem, Tor Kåre Berget med flere har bidratt samtidig som de har spilt A-lagsfotball. Ikke mange lag kan vise til det samme. En hyggelig tradisjon som ser ut til å fortsette. Som en videreføring av dette deltok hele A-laget i august 2001 som instruktører og miljøarbeidere på lagets fotballskole. En svært vellykket tiltak. som knytter senior og aldersbestemte lag tettere sammen til glede for begge parter.

Ellers var 80-tallet preget av mange ledere og trenere var aktive på kurs og opplæringsfronten. Dette avtok kraftig på 90-tallet. Et litt beklagelig trekk som må sees som en del av de store problemer en fikk med å rekruttere nye ledere på 90-tallet. Heldigvis er det håp for at vi har en oppgang i vente også på denne siden.

Et annet særpreg ved aldersbestemte lag i Gimse har vært den avslappede/restriktive holdningen til å delta på turneringer utenfor Trøndelag. Dette har vært bevisst både for å unngå slitasje på spillere og foreldre, men også ut fra at spillerne ikke for tidlig skal oppleve for mye og dermed ikke ha noe å se frem til. Det virker som dette har vært en klok politikk.

Til sist må nevnes klubbens aktive holdning til å søke samarbeid med andre klubber for å gi aktivitetstilbud til flest mulig. Det har resultert ikke bare i flere samarbeidslag med naboklubbene Buvik og Melhus, men også i felles juniorlag med byklubben Nidelv.

På jentesiden har det aldri vært noe problem med å få til konstruktive samarbeid. Det skyldes vel at det der ikke var noe historikk og tradisjoner som sperret for fornuftige løsninger. De senere år har det vært svært lite problemer rundt etablering av samarbeidslag. Vi har hatt en sterk andel i denne kulturendring. Dette er nok et trekk som viser klubbens vilje og evne til nytenking og løsningsorientert tilnærming.